Generalsekretær i PFF fortviler over seigpineri

Publisert: 03.05.10

-Jeg erfarer at Regjeringen ved Helse- og Omsorgsdepartementet nok en gang har bestemt seg for å forlenge det seigpineriet den bebudede omleggingen av finansieringen av den kommunale fysioterapitjenesten synes å utvikle seg til.

Det er sendt signaler fra Regjeringshold til NFF om at det i år ”bare” blir 25 % omlegging i stedet for de gjenstående 75 % som var intensjonen i 2009.

NFF noterer på nettstedet sitt at dette er et gjennomslag for NFF, og et resultat av den innsatsen NFF har gjort i denne sakens anledning. Jeg er helt enig i denne vurderingen. NFF har hele tiden forholdt seg til omleggingen som et faktum det ikke er mulig å avverge, og sier seg nå fornøyd med at omleggingen kommer til å ta lenger tid enn ventet. NFF har ikke tatt noe klart standpunkt mot omleggingen selv om det hele tiden påpekes at man ikke er fornøyd med det som foreligger. At NFF er for omleggingen bekreftes av at forbundet deltok i en arbeidsgruppe som skulle forberede omleggingen og undertegnet protokollen som legitimerte at omleggingen kunne ta til. Det er således en seir for NFF at omleggingen ikke har stoppet helt opp, men fortsetter sin haltende gange fremover. Myndighetene har forstått at det trengs lenger tid enn beregnet for å pine livsgnisten ut av de med små hjemler, og NFF er enig.
Den fremste oppgaven for NFF synes i denne saken som i så mange andre å være å få sine privatpraktiserende medlemmer til å akseptere at det ikke er noen vei utenom. Ordningen skal ”selges inn” til medlemmene slik at det ikke blir for mye uro i rekkene når de barske realitetene melder seg.

Som om dette ikke er nok, har NFF jobbet særdeles aktivt og kreativt for å gjøre omleggingen så vanskelig for privatpraktiserende fysioterapeuter som mulig. Jeg tenker her på at NFF høsten 2009 fikk den geniale ideen at avtalehjemler ikke skulle kunne forhandles oppover i avtalebrøk. Dette til tross for at NFF’s viktigste krav ved begynnelsen av arbeidet med omleggingen av finansieringen var at eksisterende små hjemler skulle utvides til reelt volum. Dette gikk frem av de uttalelsene NFF kom med i den før omtalte protokollen. Jeg siterer fra NFF’s protokolltilføyelse:
Først når staten sikrer at det er rimelig samsvar mellom avtalehjemmel og praksisomfang, er det etter NFFs mening mulig å diskutere justeringer i forholdet mellom basisfinansiering og aktivitetsbasert finansiering.
Aner vi et dobbeltspill her??

Heldigvis er det ikke bare negativt det NFF får til når det gjelder omleggingen. Det er også positive elementer å spore fra Sentralstyrets bord. Det har kommet retningslinjer for hvordan fysioterapeuter med små avtalehjemler skal ”overleve” omleggingen. Løsningen er at man gjør endringer i instituttene slik at pasientene skal kunne få behandling utenom avtaletiden og betale ekstra for dette. Det må innrettes en ny type institutter med flere inngangsdører med tydelig markering av hva pasienten kan forvente å møte på den andre siden av døren. Det skal også opprettes flere foretak for den fysioterapeuten som ønsker å jobbe utenom avtaletiden, slik at ikke pengene fra de to typer virksomhet havner i samme kasse, selv om de til slutt skal i samme lomme og på samme selvangivelse. Videre må ikke fysioterapeuten henvise pasienter til sin helprivate praksis – men dette problemet kan vel ikke være så stort all den tid vanlige dødelige fysioterapeuter ikke har henvisningsrett. Til slutt anbefaler NFF’s sentralstyre at det ikke utføres samme type behandling/tiltak i den avtalebaserte- og helprivate praksisen. Det hele underbygges av en svært kreativ tolkning av helsepersonelloven der fantasien har fått fritt spillerom.
Aner vi at NFF er ved å innse at kravet om ikke å ta tilleggshonorar utenom ”avtaletiden” var et gedigent feilskjær, og nå forsøker å ro det hele i land med sitt innspill om separate inngangsdører?? PFF har i alle fall fått signaler om at KS er ved å oppgi sin motstand mot tilleggshonorarer, og når dette skjer vil vel NFF ha æren av å ha fått til dette også!