Laser mot akillesbetennelse
Publisert: 08.09.09
Verkende akillesbetennelse er til bry for mange idrettsutøvere - både på toppnivå og vanlige mosjonister. Ny forsking viser at laserbehandling kan forkorte skadeperioden med åtte uker sammenlignet med tradisjonell behandling.
- Såkalt eksentrisk trening har vært gullstandarden for behandling av tendopatier – eller kronisk betennelse – de siste ti åra.
- Altså trening med øvelser som belaster muskelsenene, for eksempel akilles, når den strekkes, sier Jan Magnus Bjordal, fysioterapeut og professor ved Høgskolen i Bergen.
Ulempen med denne treningsmetoden, er at det tar lang tid før den skadde blir bedre. Ofte to–tre måneder, ifølge lasereksperten.
For at eksentrisk trening skal hjelpe, må man i tillegg redusere på den vanlige treningen. Det kan fort bli et stort problem for toppidrettsutøvere.
Måler smertenivå
Sammen med greske forskere har Bjordal nå undersøkt hvordan bruk av behandling med infrarød laser med lav energi, samtidig med eksentrisk trening, kan gi raskere effekt.
Hypotesen har vært testet på 52 mosjonister med kronisk akillesbetennelse. Alle mosjonistene gjennomførte 32 økter med eksentrisk trening i åtte uker.
I tillegg fikk halvparten av gruppen laserbehandling tolv ganger, mens resten fikk laser uten effekt, like mange gonger.
Forskerene har målt bedring ved å se på smertenivået til personene.
- Gruppen som ble behandlet med aktiv laser fikk samme smertereduksjon på fire uker som gruppen med placebolaser opplevde etter tolv uker, sier Jan Magnus Bjordal.
Morgenstivhet, ømhet ved trykk og ankelbevegelse, viste også signifikant større bedring for lasergruppen i behandlingsperioden. Gruppen som fikk aktiv laserbehandling var dessuten også signifikant bedre i fire uker etter avsluttet behandling. Men denne formen for laserbehandling er slett ikke ny, understreker Jan Magnus Bjordal.
Feil dosering
- Den har vært brukt i over 25 år, men det er først nå nylig at man har begynt å forstå de doseavhengige mekanismene ved laserbehandlingen, sier den prisbelønte forskeren.
Tidligere har forsking ikke klart å få fram positive resultat ved bruk av laser på denne typen skade, fortsetter han. Det kan forklares med feil dosering og at man samtidig har behandlet med kortison.
- Kortison delvis hindrer lasereffekten, og mye av vår forsking har vært rettet mot å finne de dosene som er effektive. Slik sett kan det se ut som vi har lykkes, forklarer Bjordal.
Spreke 40-åringer i faresonen
Akillestendinopati er en hevelse i akillessenen, og du merker det ved at det gjør vondt når du belaster senen.
- Er du over 40 år og løper minst et par ganger i uka, blir risikoen for å få tendinopati mangedoblet sammenlignet med normalbefolkningen, sier fysioterapeuten.
I denne gruppen er hevelsen ofte forårsaket av en skade i senefibrene som tar lang tid å hele..
- Har du i tillegg en jobb hvor du må gå mye, er risikoen enda høyere, legger Bjordal til.
Reparerer senefibrene
Årsaken til akillesbetennelse er at senene går gjennom en aldringsprosess som andre deler av kroppen, og deler av eller hele akillesen kan ryke.
Fibrene i senen får ikke tid til å gro sammen igjen og nye betennelsesreaksjoner oppstår når man belaster senen for mye.
- Laserstrålene hjelper både med å dempe betennelsesreaksjoner og reparasjonen av senefibrene, sier Bjordal.
Likt resultat for tennisalbue
Jan Magnus Bjordal er blant forskerne ved Høgskolen i Bergen som publiserer flest artikler i vitskaplige tidsskrift.
Artikkelen om laserbehandling mot akillestendopati ble publisert i det anerkjente American Journal of Sports Medicine, og fekk siden mye oppmerksomhet i amerikansk media.
Nylig har Jan Magnus Bjordal også skrevet en artikkel om laser som behandlingsmetode for tennisalbue.
Tennisalbue har akkurat samme type senevev som akillessenen, og resultatet er det samme som for betennelse i akilles – skadetiden blir kraftig redusert hvis man sammenligner med behandling uten laser.
http://www.forskning.no
